torsdag 21. januar 2016

Post 15. Høgskoler & folketall


Høgskoler 

Før: Bodø lærerhøgskole i Rønvika
Fire høgskoler ble slått sammen til «Høgskolen i Bodø» i åra 1994-2011. I 1994 flyttet også Sykepleierhøgskola fra Rønvikveien/Leite til høgskola på Mørkved, mens det tok 10 år før Lærerutdanninga (tidligere Bodø lærerhøgskole) i 2004 flyttet fra Nedre Rønvik til Mørkved. I 2011 skiftet Høgskolen i Bodø navn til «Universitetet i Nordland» etter mange års arbeide for å oppnå denne godkjenninga. I 2016 fortsatte omstruktureringa, navnet er nå «Nord Universiet».

Opp gjennom åra har det vært mange utbygginger & utvidelser av «campus» på Mørkved. Byggetrinn 6 ble påbegynt høsten 2015. Universitetet har i dag rundt regnet 6000 studenter & 600 ansatte.

Politihøgskola ble også etablert på Mørkved i 1997, & er en filial under Politihøgskola i Oslo & ikke en del av høgskola/universitetet.

Folketallet i Bodø


I 1985 bodde det vel 35.000 innbyggere i det som i dag utgjør Bodø kommune (dvs inklusive Skjerstad). 30 år seinere har vi bikket 50.000 innbyggere, en økning på 42 %. Et stort antall studenter, mange skoleelever & noen militære vernepliktige & befal gjør at det reelle folketallet nok er rundt 55.000.

Bodø er i sterk vekst, & kommunen arbeider nå mot et folketall på 70.000.

- - - - -
Dette er siste post på gjennomgangen av Bodøs nyere historie. Takk for følget på denne byvandringa. Vi som bor her er jo glad i «- byen vårres», & jeg håper at turen var interessant for både innfødte & tilfløtta bodøværinger.

Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her.

onsdag 20. januar 2016

Post 14. Ytterst på moloen - Byvandring 1985-2015


Langs molen finner vi Bodøs andel av «Skulpturlandskap Nordland» 1992-2015 som består av 36 moderne skulpturer over hele Nordland. Engelskmannen Tony Cragg har gjennomhullet 7 granittsteiner, & verket ble offisielt innviet her på moloen søndag 10. januar 1993 av utenriksminister Thorvald Stoltenberg & hans russiske kollega Andrej Kozyrev. Toppolitikerne hadde politiske samtaler på fylkeshuset denne helga, før de dro til Kirkenes & etablerte Barentsregionen dagen etterpå.

En del av arrangementet i Bodø foregikk også på den nye flyplassterminalen der det kommende flymuseet (1994) fikk en russisk MIG-15 i gave til sin kald-krig-avdeling

Beboerne i Moloveien var i utgangspunktet seriøst bekymret for at hullene ville lage sjenerende høy lyd når sørvesten satte inn. Det skjedde som kjent ikke. Bodøskulpturen er tatt imot med måteholden interesse, i motsetning til flere andre kommuner som har omfavnet skulpturene & bruker dem aktivt i kulturlivet. Bl.a. gjennom markedsføring, bygging av lokal identitet & musikkfestivaler.

1. januar 2005 fikk Bodø sitt andre Skulpturlandskap Nordland da Skjerstad kommune gikk inn i Bodø. Her var - & er – «Protractus» av islendingen Kristján Gudmundsson meget godt likt av de innfødte. Skulpturen står like før Støvset bru i Misværfjorden.


For femten år siden forelå det planer om å bygge fem høyhus på 14 etasjer hver på området mellom Breivika & Langstranda. Vi fikk en intens offentlig høyhusdebatt (2000-2002), ikke minst engasjerte naboene seg imot forslaget. Reguleringsplanen ble avvist av bystyret & utbygger fikk i stedet lov til å sette opp 9-etasjes blokker, kalt Bodø Panorama. Første byggetrinn kom i 2007 & de siste blokkene tas i bruk vinteren 2016.

Resultatet var at utbyggerne fikk inn mange flere leiligheter enn de planla i høyhusene, & sett herfra ser blokkene ut som en eneste lang vegg. Paradoksalt (?) nok har flere av de tidligere høyhusmotstanderne nå kjøpt seg leilighet i Bodø Panorama. 

På andre side av innseilinga ligger Nyholmen skanse fra 1810, etablert på grunn av den britiske blokaden (mellom 1807 & 1814) under napoleonskrigene. Skansen virket utmerket, den skremte vekk de britiske krigsskipene & var aldri i kamp før den ble nedlagt i 1835.

Etter initiativ fra bl.a. museumskonservator Ola Sæther & journalist Knut R. Hoff (i Nordlandsposten) ble skansen fra 1994 av restaurert på kveldstid av 6-7 idealistiske gubber & utpekt til Bodøs tusenårssted i år 2000. Det er nok avfyrt flere skudd fra dagens tolv kanoner enn det ble for 200 år siden.

- - - - -
Klikk her for å lese post 15 om Høgskoler & folketall, siste stasjon på denne korte byvandringa gjennom tid & rom i tretti år


Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her.

tirsdag 19. januar 2016

Post 13. Småbåthavna - Byvandring 1985-2015


Før: Gatekkjøkken 1975-2013
Her utenfor Radisson lå i ei årrekke Mathisens gatekjøkken (1975), seinere Småbåthavna gatekjøkken. Driften ble avviklet & huset revet i november 2013. Her kommer kanskje i 2016 Mathavna - et restauranthus tegnet av Snøhetta arkitekter. Vi får håpe at rekebåtene fortsatt får ligge her nede ved kaia.

Før: Moloveien ca 1967
I Moloveien langs småbåthavna lå skipshandelen til Wilhelm Karlsen (hus nr 2) & flere trelasthandlere på rekke & rad. Helt til høyre før bakken startet lå Asbjørn Nilsens elektroverksted. I småbåthavna lå trebåtene fortøyet, & fra flytebrygga solgte «byfeskeran» blodfersk auar (uer), torsk & sei til husmødre & byens gubber.

Natten mellom 17. & 18. februar 1984 tente en 17 år gammel gutt med fyrstikker på 12 branner forskjellige steder i Bodø. Et marerittdøgn for brannvesenet som kulminerte med en millionbrann da Linds Trelasthandel (der fylkesmannen ligger i dag) brant ned til grunnen. Gutten sjøl bodde i et hus i Prinsensgate, rett overfor trelasthandelen.

For næringslivet i gata ble etter hvert Moloveien håpløst upraktisk i forhold til varetransport & kunder. I stedet kom, på rekke & rad fra venstre: 



Moloveien 16 Nordlandsbanken 2000
Moloveien 14 Thon Hotell 2000
Moloveien 12 Statens Hus 1999
 
Moloveien 10 Statens Hus 1989  - på branntomta til Lind
Moloveien 8 i desember 2005 (i bakken)
Moloveien 6 2012 (i bakken)
Moloveien 2 med Prixbutikk i krysset med Prinsensgate 2014
PBL private barnehagers landsforbund i krysset Hålogalandsgata & Prinsens gate åpnet i august 2013.
 

På resten av «kvartal 98» foregår det en sterk boligbygging med flere hundre leiligheter under navnet «Byparken» …. & den siste byfiskeren døde i 2014, men heldigvis har vi fortsatt rekebåtene.

- - - - -
Gå til post 14, Ytterst på moloen. Klikk her.


Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her.

mandag 18. januar 2016

Post 12. Kulturkvartalet - Byvandring 1985-2015


I november 2014 åpnet Stormen bibliotek & Stormen konserthus – også kalt kulturkvartalet

Konserthuset ligger på den tidligere bussholdeplassen, mens biblioteket har erstattet en ganske forsoffen parkeringsplass utenfor Radisson Blu (SAS-hotellet i daglig tale).

Det første «Bodø kulturhus» åpnet 19. mai 1991 i en ombygd aula i Aspåsen skole (1966) i anledning byens 175 årsjubileum. Her kom et amfi på 16-17 rader & ei nedsenkbar orkestergrav som alternativt kunne settes opp med fire rader løse stoler på parkett. 


Tre uker etter åpninga holdt Halvdan Sivertsen flere konserter for å ta opp live-plata Hilsen Halvdan[1]. På den første konserten (fredag 7. juni) ventet 600 personer på at showet skulle starte da et kraftig smell hørtes, etterfulgt av en enorm støvsky. Orkestergrava hadde kollapset & ca 80 personer falt fire meter ned.

Det ble panikk & forferdelse, mange ble skadet, men ingen alvorlig[2]. Lege Tor Claudi som også var tilstede klatret ned i grava for å hjelpe de skadde. Konserten ble sjølsagt avlyst, men de påfølgende konsertene ble gjennomført uten publikum på parketten.

Karl Erik Harr kommenterte etterpå hendelsen med å vri litt på prestens ord: «Graven brast, Halvdan lever!»[3]
  

- - - - -
[1] Live-versjonen av Ti tusen tommeltotta finnes på denne plata.
[2] Ei dame brakk nesa.
[3] Det kunne gått mye verre. De to første ordinære arrangementene var opplesningsaftener med Per Aabel et fullsatt kulturhus med pensjonister. 


 - - - - -
Gå mot kaikanten der vi ser husene langs post 13, småbåthavna. Klikk her.

Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her.

søndag 17. januar 2016

Post 11. Kommunikasjoner - Byvandring 1985-2015

Den gamle bussholdeplassen ble i 2002 (?) erstattet med denne sentrumsterminalen, & ved kaia her ligger hurtigbåtterminalen fra 2003. Dette gjør det lett for de reisende å skifte mellom buss & båt.

De andre terminalene er jernbanestasjonen (1962), flyplassen (1953, ny i 1990) & hurtigruta (1904 ved Løvold, fra 1981 bortenfor jernbanen).

De siste 30 år har det skjedd mye innen samferdsel & kommunikasjoner. I 1985 åpnet en trefeltsvei mellom skjæringa & Hunstad, den ble forlenget med en firefeltsvei til Mørkved tretten år seinere (1998). Kjører vi RV 80 lenger østover slipper vi nå å kjøre i de rasfarlige Hopshamran & den skarpe svingen i Hopen. Tverlandsbrua mellom Vikan & Løding åpnet 3. november 2013. Den er bompengefinansiert. Det samme er den nye FV 17 fra Løding til Godøystraumen (Gøya) som åpnet i oktober 2012. Dessuten Røviktunellen (fra oktober 2011) mellom Strømsnes (Valnesfjord) & Røvika, begge steder i Fauske kommune. Da æ va liten sto det «Fauske 62 km» når vi kjørte ut av byen. I dag står det «Fauske 52 km» på det samme skiltet.

Forresten er det blitt meget vanlig å arbeidspendle mellom Bodø & Fauske – begge veier. Agendatogene som kom i 2000 & har hyppige avganger, likevel må mange[1] stå store deler av strekninga. Mellomstoppene er på Strømsnes i Valnesfjord & Mørkved (like ved universitetet). I august 2015 åpnet jernbaneverket et nytt togstopp på Løding (Tverlandet).


I 2015 begynte Vegvesenet å bygge ny vei med tunell fra skjæringa/Bodin leir til Hunstadmoen. Dette finansieres med bompengering[2] i Bodø. Alle som kommer fra nordsida, Rønvika, øst for Skeid & sør for City Nord må betale bompengeavgift. Eller med andre ord: Å kjøre på RV 80 eller krysse RV 80 vil koste penger.

Hurtigruta skal (?) forresten flyttes nærmere sentrum, fra øst for jernbanen til vest for jernbanen. Like ved NRK bygges nå ei 13 mål stor kai. En konflikt mellom byggherre Bodø kommune & entreprenør Skanska om sviktende bunnforhold har forsinket arbeidet med et par år. I en nylig gjennomført voldgiftsdom tapte kommunen et erstatningskrav på 60 mill kr.

Jeg går ut fra at alle dere har reist via Bodø Lufthavn som var ny i 1990 & ligger nærmere sentrum enn den gamle 1953-terminalen. Det viktigste som har skjedd de siste åra er at jagerflyene skal flyttes til Ørland (med Evenes som utskutt base). Dermed slipper Bodø heldigvis den militære flystøyen etter 2017.

Dette, kombinert med planene om å flytte rullebanen (flystripa) lenger sør- & vestover, kan frigjøre en helt ny bydel på 3400 dekar som kommunen har store planer om. Dette kan imidlertid ikke skje uten sterk, statlig finansiering. Ordfører (2011-2105) Ole Hjartøy (H) har privatflysertifikat & gode kontakter inn i Solbergregjeringa. Han ble derfor utrolig populær de siste to årene av sin valgperiode. Den rødgrønne fempartikoalisjonen under ledelse av Ida Pinnerød (A) fortsetter arbeidet med «Ny by, ny flyplass». 


 - - - - - 
[1] Agendatogene fraktet over 100.000 passasjerer i 2011, & trafikken er økende.
Pendlingen går begge veier, hver fjerde pendler bor i Bodø & arbeider på Fauske, mens tre av fire Agendareisene «bor på Fausk’ & jobb i Bode»

[2] Innført 15. oktober 2015
- - - - - 
Gå til venstre i Sandgata & to kvartal & opp i Storgata til post 12, Kulturkvartalet. Klikk her.

Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her.

fredag 15. januar 2016

Post 10. Tollbugata - Byvandring 1985-2015

Fra Hundholmen plass til Sentrumsterminalen


Grand Hotell 1998 (hvit) & 1939 (rød), Prof.Schyttes gt, Sentrumsgården (2007)
Grand Hotell åpnet den nye fløyen i Sjøgata i april 1998. Disse planene var tenkt gjenomført på slutten av 50 tallet, men pga dødsfall så man ikke økonomi til å utføre disse planene. Den gamle & ærverdige spisesalen ble banklokale med ny inngang fra glasshuset.

I Sjøgata 6 lå det tidligere en nedlagt margarinfabrikk (1936-1998/2001) som ble revet (2005) & erstattet i 2007 av «Sentrumsgården». Her er leiligheter, butikker, legekontor & Balansen (et lite trenings-/helsesenter).

Sommeren 2014 åpnet Scandic Havet (hotell) & endret Bodøs «skyline» markant. De gamle kaiskurene ble revet i 2012 & på rekordtid sto et 17 etasjes hotell på kaikanten. Bygginga av tårnet skjedde uten bruk av stillaser. Først bygde de trappe- & heishuset: En glideforskaling ble konstant trukket oppover i 21 dager. Høyden på kjernebygget økte med 2 ½ meter i døgnet! Deretter ble resten av tårnet bygd ved hjelp av kraner.

Hvis du ikke har vært på toppen allerede, så ta turen dit. Utsikta er fantastisk, vi ser ned på Radisson (tidligere SAS Royal)-hotellets Topp 13. Bruk helst den midterste heisen, den er best.

Reguleringsplanen for sentrum sier at det kan bygges fire 17-etasjes bygg, inklusive å øke høyden på Radisson hotellet. De to siste tårnene skal ligge i nederste del av Dronningens gate.

(Rusle vestover mot sentrumsterminalen, stopp i krysset med Professor Schyttes gate).

Ser vi oppover Professor Schyttes gate skjuler en boligblokk, Schyttegården, byens eldste tårn, kirketårnet. Hvordan kunne en tillate å bygge denne gården utover husfronten i kvartalet?

 (Rusle videre mot sentrumsterminalen).

- - - - - 
Vil du lese om kommunikasjonsendringene de siste tretti åra ? Klikk her på post 11, sentrumsterminalen, eller fortsett byvandringa ved å:

Gå til venstre i Sandgata & to kvartal & opp i Storgata til post 12, Kulturkvartalet. (Kommer i mandag 18. januar kl 10.)

Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her

torsdag 14. januar 2016

Post 9. Glasshuset - Byvandring 1985-2015


En hverdag i august 2015
Glasshuset er en overbygd del av Storgata mellom Torvgata & Professor Schyttes gate. Her var det gågate siden 10. juni 1976. Ombygginga skapte sterke diskusjoner i media & blant bodøværingene. Noen var for, men utfra støyen virket det som at flertallet var imot. Likevel ble glasshuset bygd med bystyrets velsignelse.

Lørdagen før kommunevalget 2015
Glasshuset ble stort sett finansiert av næringslivet sjøl, & de måtte feste gategrunn[1] fra kommunen når butikkene utvidet butikkarealet & gateløpet ble smalere. Vi ser bak rulletrappa til venstre hvordan ytterveggen i tidligere Sundems Bokhandel er utvidet, det samme ser vi foran inngangsdøra til Koch.

Imidlertid var det taket – innglassinga – som vakte mest harme. Debatten om bodøvind & –vær, samt utsikt mot hav & himmel var intens. Et politisk parti frontet motstanden, nemlig Rød valgallianse (RV). Ved kommunevalget 1991 fikk RV 8,5 % av stemmene[2] & marsjerte inn i bystyret med 4 representanter & fast plass i formannskapet.

Brigt Kristensen var imot Glasshuset
En gubbe, som på valgdagen ble spurt av NRK-TV om hvem han skulle stemme på, svarte kontant: «Æ ska stæmm på kommunistan!» Det var ingen i byen som tvilte på hva som var årsaken til partivalget hans.

Et år før åpninga av Glasshuset viste en spørreundersøkelse at ca 70 % av Bodøs befolkning var mot Glasshuset. Da samme undersøkelse ble gjennomført på åpningsdagen var stemninga snudd til 70 % for Glasshuset.[3]

Glasshuset sto ferdig i 20. august 1992 & ble raskt populært.

Piazza'en
En av gårdeierne i gata ville ikke delta i prosjektet. Øiesvold/Bodø glassmagasin sa nei, & derfor ble ikke deres hus utvidet. Resultatet ble det flotte atriumet vi står i nå, en liten piazza hvor gateselgere, partier, konserter & andre aktiviteter ofte lager litt liv. Festivalen «Folk & fisk» ei helg i mars kom til glasshuset for et par år sida. Det har vært opptil 2000 mennesker inne her i glasshusgata på noen arrangementer.

Noen år seinere bygde Otto Koch AS enda mer ut på sitt eget kvartal & doblet butikkarealet da de reåpnet i 2001. I dag har glasshuset ca 70 butikker & 300 parkeringsplasser under gata. Her må bilistene betale for å parkere.

Sett i etterpåklokskapens skarpe lys er det liten tvil om at både glasshuset & nye Koch på sett & vis reddet stumpene av Bodø sentrum & demmet opp mot kundeflukten til City Nord. Det var riktig å gjøre dette. (Rusle litt lenger ned i gata).

Helt nede i glasshuset ligger Fram Kino som ble ombygd fra 1 til 3 kinosaler i 1989. Første film etter ombygginga var «Rain man».
Før: Storgata med Otto Koch t.v. - Glassmagasinet & Sundems bokhandel t.h.
- - - - -
[1] Butikkene påtok seg å dekke en del arbeider som kommunen måtte ha utført, samt betale for alt vedlikehold i gata, som kommunen fikk tilbake råderetten over da bygget sto ferdig. Det dreide seg om noen millioner i investeringer samt vedlikehold på rundt 1 million i året i den kommunale gata. Johan Jørgen Koch
[2] 2,4 % ved valget i 1987
[3] Iflg Johan Jørgen Koch.

- - - - -
Gå ut av glasshuset & ett kvartal nærmere havna til post 10, Tollbugata. Stopp ved Hundholmen plass. Klikk her. 

Disposisjon & oversikt over stasjonene på byvandringa 1985-2015 finner du her.