tirsdag 1. april 2014

Busters resepter - II

På qxl.no ligger en av Busters resepter for salg. Et klenodium som jeg omtalte i 2010 her. Denne konvolutten er også et foto (fra 1905) av det gamle Svaneapoteket i Bodø. Adressen til familien var Storgata 4 i følge kirkeboka for 12. desember 1923, da Buster ble døpt Gunnar - samme som sin far. Klikk på bildet så ser du mer av kirkeboka.
Vi ser at det er merket ei stjerne/appendix til navnet hans, & i anmerkningsfeltet er det påført "utmeldt (av statskirka) pr. 2/1-91." Jeg er litt usikker på 9-tallet.

Buster var humanetiker, som flere av hans jevngamle venner var. Jeg var i begravelsen hans - på Folkets hus. 

Gunnar 'Buster' Berg var byens apoteker, slik hans far Gunnar Berg var - i hver sin mannsalder. Da Berg jr passerte sin fars virketid med ei uke ble det omtalt i byens aviser.

tirsdag 25. mars 2014

Sølvsuper helse- & velferdssenter

For noen år siden var Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune, hvor jeg er leder, på befaring der noen gater, veier & institusjoner skulle navngis. Det er alltid en fordel å ha sett stedene når navneforslag skal behandles, enten forslagene kommer fra publikum eller vi i utvalget sjøl må finne på alternativene.

Denne vårdagen i 2009 besøkte vi bl.a. ei ubebygd tomt på Hovdejordet, nærmere bestemt Vebjørn Tandbergs vei, litt øst for Herredshuset. Her skulle byens nye sykehjem reises.

- Jeg har et forslag til navn, sa jeg til utvalget; «Sølvsuper».
- Nå tuller du? - kommenterte Hans-Henrik Nordhus fra kulturkontoret.
- Nei, det er seriøst. Sykehjemmet kommer i Vebjørn Tandbergs vei, her er det ikke plass til andre veier. Vi har ingen gater å navngi her for å hedre livsverket til den kjente radio- & båndopptakerprodusenten som trådte sine barnesko i Bodø, der han ble født i 1904.
- Tandberg er, fortsatte jeg, kanskje mest kjent for radiomodellene Huldra & Sølvsuper, men å gi sykehjemmet et kvinnenavn som kanskje også kan misforstås (ei hulder, underjordisk vesen i norsk folketradisjon) er neppe bra. Men her skal det bo eldre personer, supre mennesker med sølv i håret. Det må vel passe bra.
- Dessuten, avsluttet jeg, er det en fordel med et unikt, enkelt & kort navn som er lett å bruke, t.d. når en skal ta taxi til stedet. Sølvsuper er like enkelt & presist som flyplassen & kulturhuset – en trenger ikke presisere adressen nærmere.

Utvalget sluttet seg til forslaget, som ble videresendt til formannskapet i Bodø. Men før det kom så langt ble vi kontaktet av påtroppende leder av sykehjemmet – Jorunn Anda Aronsen – & en av hennes medarbeidere. De likte ikke navneforslaget. Et møte ble avtalt i Rådhusets kantine mellom meg, Nordhus & de to lederne. Her fikk vi høre at Sølvsuper var et dårlig navn, fordi brukerne ikke forsto det eller de ikke ville bli assosiert med en gammel radio. Dessuten passet det ikke å bruke i dødsannonsene: «NN døde på Sølvsuper». Her supplerte de med argumenter fra den tiden Mørkved sykehjem het Mørkved omsorgs- & aktivitetssenter (ofte forkortet til MOAS). Da stor det ofte i avisa at «NN døde på MOAS» - dét likte ikke de som jobbet innenfor helse- & omsorgtjenesten.

Avisa Nordland  24. mars 2014
Jeg gjentok argumentene som lå til grunn for utvalgets vedtak, & svarte til deres dødsannonseargumentasjon at «Hvis beboerne synes det er ok å bo på Sølvsuper, så synes de nok også det er ok å på Sølvsuper». Videre oppfordret vi sykehjemmet til å bruke ord & metaforer fra radioverdenen internt når avdelinger skulle navngis. Vi visste i utvalget at sykehjemmet skulle være tett integrert i nærmiljøet & appellere til flere aldersgrupper. Vi foreslo «på bølgelengde» som betegnelse på ungdom/eldre-tiltak. Mellombølge, transistoren, frekvens & mange andre varianter. I løpet av samtalen skiftet stemningen; Anda Aronsen & Co syntes egentlig at dette hørtes spennende ut, fullt i tråd med tankgangen de hadde nedfelt i sine planer.

Da dette & en rekke andre navneforslag ble behandlet av Formannskapet i november 2009 sto det i saksframlegget bl.a.: 


«Sølvsuper helse- & velferdssenter, eventuelt Sølvsuper sykehjem.
Kommunalt sykehjem, Vebjørn Tandbergs vei.
Jorunn Anda Aronnsen, leder av det nye sykehjemmet skriver: 

Forslaget om navn til den nye institusjonen synes vi var en meget god ide – Sølvsuper. Det ga mange flotte muligheter for videre navnevalg internt i institusjonen & radioverdens terminologi gir også muligheten for å benytte de metaforiske virkemidlene.»
 «Sølvsuper helse- & velferdssenter» ble enstemmig vedtatt. 

Så gikk det et par måneder & jeg fikk høre fra rådhusansatte at varaordføreren & kommunikasjonssjefen mente at - Sølvsuper, nei det gikk ikke an! Saken skulle opp i formannskapet på nytt. Slik gikk det heldigvis ikke, hva som stoppet kuppforsøket er meg ukjent.

Uansett, byggingen av sykehjemmet kom i gang, med mange oppslag i media, særlig om økonomi & tjenestetilbudet. Etter kort tid fikk Sølvsuper som begrep et solid feste blant folk flest & er nå allment akseptert som navnet på «Sølvsuper helse- & velferdssenter».


Underveis i planleggingen kom Foreningen Tandbergerne på banen. En god dialog mellom radiosamlerne & sykehjemmet medførte en avtale om samarbeid & utstillinger av radioer, båndopptakerer & mange andre mimreartikler. De fire avdelingene skal hete Lille-, Mellom-, Kort- & Langbølgen. Andre radiobegrep kommer sikkert etter hvert når daglig drift & tjenestilbudet utvikles.

I åpningsuka 24. til 30. mars 2014 er det et omfattende program. Her skal bl.a. bror min snakke om «Vebjørn Tandberg - verdens mest berømte Bodøgutt». Den offisielle åpningen er med helse- & omsorgsminister Bent Høie den 4. april. 


Gratulerer med åpningen, et flott & spennende helse- & velferdssenter, samt et godt & gavnlig navn - Sølvsuper -

tirsdag 4. mars 2014

Dagen før askeonsdag

I dag er dagen før askeonsdag, eller med andre ord feit tirsdag. Fasten starter i morgen, i dag feiter vi oss opp. 

Bildet viser maten vår i år - vi markerte på njunorsk vis med å spise tradisjonsmaten søndagen førut. Søndagen etter ville vært helligbrøde ...

Menyen i år var ertersuppe, potet, kålrabistappe, røkt lettsaltet svineknoke, salt lammekjøtt, reint & salt oksekjøtt & salt svinebog. Alle kjøttvarene var levert av Lundal Nord AS en liten lokal leverandør i Breivik i Salten, dvs tidligere Skjerstad, nå Bodø kommune.

Våre tidligere tradisjonsmåltider er omtalt her:

søndag 2. mars 2014

Skrei blir tørrfisk blir lutefisk

Lutefiskens historie

Lofotfisket fra januar til april er verdens viktigste torskefiske. I denne perioden kommer voksen, gyteferdig torsk fra Barentshavet til norskekysten, i særdeleshet områdene Lofoten & Vesterålen

Denne torsken kalles skrei & er genetisk en annen art enn kysttorsken. Ordforskere mener at skrei kommer fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre. Lofotfisket har pågått siden steinalderen & er videreført av både norrøne & sjøsamiske bosettere. Lufttørking av skrei er kjent i over 1000 år. Vikingene brukte tørrfisk på sine lange reiser.

Lofotfisket var så viktig at vi finner det nevnt som yrkestittel i folketellingene fra 1865 til 1910, sjøl om folketellinga ikke er tatt opp under lofotfisket.

Beiarn 1865: Ærnærer sig ved Tjærebrænding & ved som Leimand at fare til Lofotfiske.
Tromsø 1885: Lofoth Fiskeri & Ishavsfarten & saa de forsjelige Arbeider som gives her i Byen.
Saltdal 1900: Forretning - leveropkjøber i Lofoten m. m. 
Vefsn 1910: Gaardbrugs & skogbrugsarb. bergverksarb., Lofotfisker som leikar.

Skrei blir tørrfisk
Når skreien tas opp blir den bløgget (slik at blodet renner ut), innvoller & hode fjernet. Deretter bindes to skrei sammen ved sporen ('halen'). Dermed kan skreien henges til tørk på en hjell  Hjell er en konstruksjon av trestokker på en luftig plass. Formen er gjerne som et hustak eller ett flatt tak.

Skreien saltes ikke, men tørkes av luft & vind i en periode av året der det er kaldt, men sjelden minusgrader & insekter er fraværende. Fisken tørker langsomt inn, uten å miste næringsinnhold eller bli angrepet av utøy. Regn som måtte komme fordamper raskt pga vindforholdene. Ei frostnatt eller to i starten er bare av det gode.

Det er disse naturgitte forutsetningene som gjør skreien om til tørrfisk. Den tørka fisken er lett i vekt, ca 25 % av opprinnnelig vekt & enkel å transportere. Ikke minst i katolske land var & er tørrfisk etterspurt av religiøse årsaker, bl.a. fasten. Klimaet i se samme landene stimulerte også handel med tørrfisk.

Kong Eystein
Øystein I Magnusson (1088-1123) var konge i Norge fra 1103. Han kjente godt til tørrfiskens betydning for handel, sjøreiser & mat. Eystein bygde rorbuer, havn & ei kirke i Vågan i Lofoten (i dag ved Kabelvåg). Hensikten var både å bedre forholdet for fiskerne, samt sikre skattlegginga av fiskeriene. Fra sitt kongesete i Bergen var tørrfiskeksporten til bl.a. England allerede da en veletablert handel.

Pietro Querini
Den venetianske adelsmannen som strandet på ei ubebodd øy utenfor Røst 5. januar 1432 regnes som starten på handelsforbindelsene mellom Lofoten/Bergen & Italia. Gjennom middelalderen & nyere tid er Italia det viktigste eksportmarkedet for norsk tørrfisk. Querini gir en skriftlig & positiv beskrivelse av folket som reddet de skibbrudne & omtaler tørrfisken slik:
"Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt, og fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav."

Tørrfisk blir spiselig
De samme menneskene som begynte å tørke skreien visste også hvordan den kunne bli spiselig igjen. Tørrfisk legges i vann i flere dager & får tilbake en konsistens som kan tilberedes til middagsmat. Tørr tørrfisk kan også bankes i mindre snackbiter & tygges for kosens del. Noen liker det.

Tørrfisk blir lutefisk
Lutefisk oppsto kanskje for 500 år siden i forbindelse med en brann i et hus eller naust der fisken fikk kontakt med lut (aske & vann). Luten ga en særegen smak som økte populariteten i norske mattradisjoner. I dag er lutet vann hovedmetoden for å omdanne tørrfisk til lutefisk.
Foto & oppskrift fra www.meny.no

Lutefisk som mat  
I mitt barndomhjem kokte de lutefisken i vann. Det luktet forferdelig & frarådes.
Sjøl begynte jeg å spise lutefisk i en alder av 30, da kokt i steikovn uten vann. Denne metoden anbefales. Det finnes mange oppskrifter på nettet, denne er enkel & riktig god:

Men to viktig ting må du ha med deg:
  1. Kjøp aldri skinn & beinfri lutefisk. Smaken sitter i beinan på fisken. 
  2. Husk å salte i minst en time & hell ut vannet før steiking.
. . . . . . . . . . . . .
Dette er mitt blogginnlegg nr 500 siden starten 2. januar 2009.
Gratulerer med dagen !

søndag 23. februar 2014

Historisk kvitter - historical tweets

Twitter er en mikroblogg der innleggets lengde er maks 140 tegn i hvert kvitter, engelsk; tweets. Skal du lese andres meninger må du enten abonnere på dem, det kalles å følge; follow. Eller du kan søke opp en person eller et ord. For å lette søkingen bruker de som vil diskutere et emne eller lese debatten et #-tegn foran et fellesord. Dette kalles en #hashtag.
Mange TV-programmer annonseres med slike tag'er: #lindmo, #NRKjakten osb. Da kan du multitaske: se fjernsyn & kommentere innholdet i sendingen.

I formidling av historiske hendelser er twitter et glimrende medium. I år markerer vi at det er 200 år siden grunnloven på Eidsvoll & Norges sjølvstendighet. Nå er det mange aktører fra den gang som kvitterer hver eneste dag:



Nå lever jo ikke grev Schmettow, Carsten Anker & Christian Frederik lenger, men de skrev dagbøker, brev & notater. Det er fra disse kilder det slippes ut små bulletiner med hvordan de opplevde mirakelåret 1814, dag for dag, time for time.

Hver profil har en kort beskrivelse av hvem som står bak, & det er ikke bare personer. Eidsvoll 1814 som arrangerer årets festligheter deltar også, dessuten står noen damer på Riksarkivet bak historisk kokekunst - ei kokebok der oppskrifter fra 1814 blir oversatt til vårt moderne kjøkken.







Stortinget 1815 er også med i debatten som Første storting.

Vil du sende en melding kun til en twitrer brukes du adressen med alfakrøll: @CarstenAnker, men obs debatten er ikke anonym, andre kan åpne & lese det dere sier.

Sjekk disse hashtag'ene: #Grl1814 for å lese mer om #grunnlovsjubileet på twitter.

There are also many historical tweet'ers from both Norway and other countries.

søndag 9. februar 2014

Bodø-pop fra 1964 - Else Skagen

Gammelpop er i vinden. På QXL - nettauksjon lå nylig ei singel av bodøjenta Else Skagen ute for salg. Utropsprisen var 175 kroner, men fem timer før budrunden sluttet sist onsdag kveld var budene kommet opp i 850 kroner. Til slutt fikk Magnus9730 tilslaget for 1.700 kroner.
Det er god pris for en lokal artist som stort sett er glemt i dag. Riktignok har det vært en del mimring på fb-sida Bodø før & nå, men for folk flest er hun ukjent.

Dessverre får ikke Else Skagen (f. 1949) gleden av å oppleve denne etterspørselen. Hun gikk ut av tiden 8. oktober 2013, kreften tok henne. Vi fikk vite om Else & hennes liv i en godt skrevet minneord som sto på trykk i Bodø Nu i høst, skrevet av Stian Myhre Eriksen

Om Else & denne singelen skriver han bl.a.:
"Else var kun 13 år da hun entret scenen på Håndverkeren i Bodø i 1962 som deltager i en lokal talentkonkurranse. Allerede da var hun utstyrt med en stemmeprakt langt over gjennomsnittet & det var derfor ingen overraskelse at hun gikk videre til finalen i Harstad noen måneder senere. Hun imponerte juryen også der, & dette resulterte i en platekontrakt.
 

I 1964 kom hennes debutsingel ut: ”Hvite perler” & ”Du skulle skamme deg” utgjorde de to sidene av singelen som kom ut på Triola & var produsert av Arne Bendiksen. Han tok ansvar også for Else privat, hun bodde hjemme hos Arne & kona Bjørg mens innspillingene foregikk & diverse lanserings- & PR-virksomhet var i gang. De opprettholdt kontakten hele livet, da Else feiret 50-årsdagen sin i 1999, var den største blomsterhilsenen fra Arne.
Etter at hun kom hjem igjen til Bodø, opptrådte hun mye der, ofte i samarbeid med Asbjørn ”ASA” Krogtoft & hans band 1-2-6."
I desember 2010 gikk ei singel med bodøgruppa Few for 4.100 kroner, les om dette her.

søndag 2. februar 2014

Overlæge Ivar Lund i Bodø 1899-1920

    "I gaar formiddag ved ½ 12 tiden avgik doktor Ivar Lund, Bodø, ved døden. Med sorg & dyp bevægelse vil hans mange venner & patienter her i distriktet, hele Nord-Norge over & videre endda motta denne meddelelse.
    Kan man si det om nogen mand at han hadde bare venner saa kan man sikkert sige det om doktor Lund.
    Som læge & privatmand hadde han en sjelden evne til at vinde tillid & sympati. Hans lune & elskværdighet som privatmand & hans dyktighet & samvittighetsfuld het som læge gjorde dette.
    Det er med vemod man erfarer at den endnu saa livsfriske mand er vandret bort, skjønt døden ikke kom uventet. Det var et gammelt hjerteonde som foraarsaget døden, et onde som allerede tidligere holdt på at overmande ham."      Nordlandsposten 22. september 1920

Ivar Lund var født på Bjarkøy i Troms 18. juni 1856, & kom til Bodø & Bodin kommuner i 1899. Før dette studerte han medisin i Kristiania (Oslo).  I 1882 ble han utdannet lege & begynte i praksis som distriktslege, først i Harstad, seinere i Skjervøy. I 1894 ble han lege ved Helgelands amtssykehus på Søvik i Alstahaug, &
distriktslege i kommunen.

Etter fem år på Helgeland dro Ivar Lund nordover & begynte 15. desember 1899 som distriktslege i Bodø & overlege ved Nordland amtssykehus til 31. desember 1909. Samtidig var han også lege for Bertnes sygekasse fra 1903 til 1912. Da Rønvik sindsygeasyl åpnet i 1902 ble han medlem av kontrollkommisjonen her.


Ved folketellinga 1900 (over) finner vi Ivar Lund bosatt i Storgade 48 i Bodø. Det er adressa til Nordland amtssykehus. Lund er ugift - noe han forble hele sitt liv - men har et hushold bestående av ei husbestyrerinde, enke Johanna Strøm fra Hammarøy. 

Her bor også fru Strøms slektning (fl = familie losjerede) telegrafistinne Elisabeth Strøm på 18 år & skoleelev Anne Sellæg på 14 år. Anna var slekning av doktor Lund.  I tillegg har han to tjenestepiger fra Alstahaug & Stamnes (i dag Sandnessjøen). Kanskje arbeidet de også for han ved amtssykehuset på Søvik? Legekollega Einar Holter bor også i doktor Lunds hushold.

Sett i forhold til det lille antall leger på denne tiden & hans mange oppgaver som både distrikts-, sykehus- & sykekasselege, samt kontrolloppgavene ved asylet i Rønvika, er det forståelig at han hadde hjelp i husholdningen til praktiske gjøremål.

I biografisamlingen Norges læger står det at Ivar Lund reiste mye. I årene 1901, 1903 & 1906 studerte han kirurgi & besøkte flere ganger Hamburg, Kristiania & Stockholm.

Mens han bodde i Bodø var han i åra 1900-13 med i bestyrelsen av den norske læreforening som Nord-Norges representant - det het Tromsø stift den gang. Før Lund kom til byen vår hadde han verv i Skjervøy hvor han var ordfører & i Alstahaug der han satt både i fattigstyret & formannskapet. I 1911 ble han valgt inn Bodø bystyre.


Ved folketellinga 1910 (under) finner vi Ivar Lund på samme sted som ti år tidligere.
 
Husbestyrerinden Johanna Strøm er fortsatt der, samt to tjenestepiker, dog ikke de samme som ti år tidligere.  Dessuten en assistentlege med tittelen 'Amanuensis' - Alf Georg Færden.

Husbestyrerinne var et vanlig kvinneyrke i gamle dager. I 1900 var det 27 slike i Bodø, ti år seinere var tallet 29. I tillegg kommer utallige andre kvinner med husmorlignende titler, både gifte, ugifte & enker. Det var vanlig at ei husbestyrerinne sto i jobben i mange år. Men hvem var egentlig Johanna Strøm? Svaret kommer i et seinere blogginnlegg.

31. desember 2013
Ivar Lund avsluttet sin legegjerning 1. april 1915 & flyttet fra tjenesteboligen på amtssykehuset til Sjøgata 14, ett kvartal nedenfor sykehuset. Her døde han 21. september 1920 & ble gravlagt fire dager seinere på Bodø kirkegård på Hernes. Den flotte obelisken på grava står fortsatt, litt skakk, med kun ett navn inngravert: Ivar Lund.

Ingen steller graven hans. Den populære legen er glemt i byen som oppkalte ei gate etter ham.

Etter sin død ble det kjent at doktor Lund testamenterte 30.000 kroner til forskjellige legater: Understøttelsesforeningen for norske læger, Legat for ubemidlede medicinske studenter ved universitetet, 5.000 kroner til barnehjem for Bodø, 5.000 til legat for Sanitetsforeningen & Bodø filial av Røde kors, & 2000 kroner til hver av herredene Skje
rvøy, Bjarkøy & Alstahaug. Sine bøker skjenket han til Bodø folkebibliotek.

. . . . . . .
Takk til byhistoriker Steinar Aas ved UiN & Henry Kristiansen fra fb-gruppa "Bodø før og nå" for god hjelp med informasjon & avisutklipp.